Urolithiasis guide

MIAF-urolithiasis er en forkortelse for definitiv Metabolsk,
Infeksiøs, Anatomisk eller Funksjonell årsak til steindannelsen.
Utgjør ca. 15% av steinpasient populasjonen.

Hvis det ikke er noen holdepunkter for MIAF-urolithiasis,
har pasienten per definisjon Idiopatisk Calcium Urolithiasis
(ICU), som inndeles i simpel og komplisert.

Simpel idiopatisk steinsykdom:
• Spontan steinpassasje hos førstegangs steindanner
• Unilateral typisk røntgentett stein, som lett behandles ved
ESWL og/eller endoskopi
• Insignifikant steinresidiv av typisk røntgentett stein
(f.eks. spontan passasje av stein 6 år etter den første stein)*

Komplisert idiopatisk steinsykdom:
• Mistanke om MIAF-urolithiasis
• Signifikant steinresidiv (f.eks. residiv av 1x1 cm nyrestein
eller bilateral steindannelse innen en periode på 5 år etter
den primære stein episode)*
• Stor steinbyrde (store stein (>2 cm) og/eller bilaterale steiner)
• Tidlig steindebut (<20 år)


* Signifikant steinresidiv refererer til steinresidiv(er), som markant påvirker
pasientens liv, f.eks. raske residiver (<5 år), bilaterale residiver eller særlig store residivstein; motsatt insignifikant steinresidiv, som refererer til residiv av stein, som ikke i vesentlig grad påvirker pasientens liv (f.eks. spontan steinpassasje med ukomplisert forløp). Begrepene «signifikant» og «insignifikant» rommer således muligheten for individuell klinisk bedømmelse, da en residivstein hos én pasient aldri vil være identisk med en residivstein hos en annen pasient.

Formålet med utredning er:

Å identifisere de steinpasienter, hvor effektiv behandling/ profylakse er mulig og påkrevd for å unngå residiverende steindannelse og/eller nyrefunksjonsskade og/eller skade på andre organfunksjoner. Disse steinpasientene har én av følgende to kategorier av steinsykdommer:

• MIAF-urolithiasis, som utgjør ca. 10–15% av den totale steinpopulasjon.

• Komplisert idiopatisk calcium nefrolithiasis, som utgjør ca. 25–45% av den totale populasjonen med stein i øvre urinveier.

Utrednings- og behandlingsanbefalingene er utformet etter følgende prinsipper:

1. Utvidet utredning dvs. utredning utover diagnose/ utelukkelse av MIAF-urolithiasis er kun indisert, når både pasient og lege er villige til å akseptere konsekvensene av de mulige funn ved utredningen. Hvis pasienten ikke er motivert for de potensielle behandlingstilbud, er utredning meningsløs. Utvidet utredning bør derfor rettes mot pasienter med komplisert steinsykdom (dvs. tilfelle hvor steinsykdommen i vesentlig grad påvirker pasientens liv).

2. De risikofaktorer, som det utredes for, skal være dokumentert i patofysiologiske undersøkelser, og være relevante for den aktuelle pasientpopulasjonen (dvs. ’den Nordiske steinpasient’).

3. Det kan kun rettferdiggjøres å undersøke for risikofaktorer, som kan behandles effektivt. Dette er risikofaktorer, hvor korreksjon medfører signifikant lavere steinresidivfrekvens dokumentert i kliniske kontrollerte undersøkelser.